Denne bloggen oppdateres ikke lenger

Nå er det nok over et år siden jeg oppdaterte denne bloggen, og jeg lurte på om jeg bare skulle slette hele greien. Men det er jo fremdeles studenter som skal til Haydom, og kanskje noe av det jeg har blogget om er interessant for dem å lese om? Og hvis noen som skal til Haydom finner denne bloggen er de mer enn velkommen til å sende meg en mail hvis de har spørsmål!

Inntil jeg reiser på nye, spennende Afrika-eventyr er jeg å finne på mobilbloggen min :)

Skredderbesøk

Her på Haydom er det ikke så utrolig mye å gjøre på fritiden… Vi har to plasser hvor vi pleier å sette oss å ta en brus, en plass hvor vi spiller biljard i helgene, et fjell(en liten hau med grus egentlig) vi går tur rundt og barnehjemmet hvor vi leker med småbarna. Utenom dette er det utallige butikker som selger flotte ”afrikastoffer” og kanskje like mange skreddere. Alle jenter, i hvert fall jeg, drømmer om skreddersydde kjoler og klær som ingen andre har. Det er veldig kjekt å gå på stoffshopping, fittings og planlegge ting man ønsker sydd. I hvert fall ukentlig har det blitt turer til skredderen, og nesten alle har en kjole eller noe annet de må hente eller sjekke, så man går aldri alene. Til og med gutta blir med innimellom…

For meg begynte det så smått med et omslagsskjørt, og har eskalert så jeg ikke alltid har kontroll på hva jeg har inne hos de forskjellige skredderne. Vi fordeler arbeidet ut over flere skreddere slik at vi ikke må vente så mange dager på at det skal bli ferdig og slik at alle får tjene litt gode penger. På en tur til byen kan man gjerne gå innom 1-2 stoffbutikker og 2-3 skreddere…

(1) Omslagsskjørt som også kan brukes som kjole, 85 kr
(2) Herlig sommerkjole, 90 kr
(3) Afrikatunika, 70 kr
(4) Afrikaskjørt, 40 kr
(5) ”Ballongkjole” har jeg både i svart og lilla, 70 kr
(6) Strandkjole, 40 kr
(7) Enda en kjole, 55 kr
(8) Ullbukse i masaistoff med veske, 100 kr
(9) Zebrabukse med veske, 75 kr
(10) Ferdighetsklær, 85 kr

GRATULERER MED DAGEN ROLF!
Gleder meg masse til å komme hjem, kun 12 dager igjen! Elsker deg!

Siste dag på jobb

Nå er praksisperioden på Haydom offisielt over. Dagen gikk nesten som normalt. Fysiomøte på morgenen, Sala hvor vi måtte si takk for oss, røntgenmøte og rounds på ortopedisk avdeling. Før lunsj behandlet vi for siste gang noen av pasientene våre, og så var arbeidsdagen over.

(1) Irene og jeg sier farvel i Sala. (2) Mwanafunzi mazoezi i nye ferdighetsklær (3) Meg, Clara, Ulrikke, Christina utenfor Sala i morgensolen

Etter lunsj hadde vi møte med fysioterapeutene og head nurse på ortopedisk avdeling. Vi hadde tatt med kake og cola, og det var kjempekoselig! Azaria og Henry holdt høytidelige taler, og vi måtte også si noen ord. Fysioene hadde kjøpt en liten gave til oss slik at vi ikke skal glemme Haydom når vi kommer hjem til Norge. Vi fikk høytidelig overrakt hvert vårt armbånd med beskjed om at ”..du er nå gift med fysioterapiavdelingen på Haydom Lutheran Hospital”. Det var en flott gave og vi var nok på gråten alle fire. Kommer virkelig til å savne de to altså!

(1) Henry, Azaria, Ezekiel og jeg koser oss med kake. (2) Enda mer kakespising. (3) Irene gifter seg med fysioavdelingen. (4) Jeg blir giftet bort til fysioavdelingen, kanskje håper de på medgift?

Tre måneder i Tanzania føles som en evighet… Livet på Haydom har vært en utrolig opplevelse! Hver dag har vært et eventyr med masse nye inntrykk. Samtidig har ”hverdagen” med rutiner vært trygg og forutsigbar. Kjennes rart å skulle reise fra en plass som føles som hjemme. Likevel gleder jeg meg veldig til å komme hjem til Bergen, til familie, Rolf og venner.
Fikk høre mye ”Karibu Tena” i dag, som betyr velkommen igjen, og hvem vet? Kanskje kommer jeg tilbake om ikke så alt for lenge…?!

Tur til Lake Basoto og sykehusets farm

En søndag med fint vær bestemte vi oss for å dra på en kjøretur. Sykehuset har en egen farm en times kjøring fra Haydom og på vei dit kjører man forbi Lake Basoto. Farmen og innsjøen var målet med turen, men både kjøringen og alt det andre vi fikk se langs veien var helt fantastisk.


Veiene her er varierende, alt fra flotte grusveier til dyretråkk.

Nede ved innsjøen var det masse liv, folk i kanoer, salg av catfish og små spiseplasser hvor man kan få servert dagens fangst.

På farmen fikk vi omvisning av to kjekke nordmenn som bor og arbeider der. Farmen er på 500 mål, har 66 faste ansatte, flere titalls dagarbeidere og ca 200 naboer som arbeider ”deltid”. En ganske stor farm kan man si… Jeg tror målet er at dersom farmen går med overskudd skal pengene gå til sykehuset. En artig måte å finansiere helsehjelp på :)

X-ray

Hver morgen etter Sala (morgenandakten) er det røntgenmøte for alle leger og fysioer. Vi har ikke lært noe om røntgen og CT på skolen, så det var ganske gresk alt sammen i begynnelsen. Etter å ha vært her i noen mnd begynner vi å bli gode på å tyde disse røntgenbildene. Det vi ser oftest er røntgen av lunger, og diagnosen PTB (lungetuberkulose) er den aller vanligste. Infiltration, microcavities, pleural effusion, cardiomegaly og masse andre ukjente medisinske termer har blitt repetert igjen og igjen mens legene peker og diskuterer… En del frakturer ser vi også, og det er som regel disse pasientene vi ser på avdelingen og som vi behandler.

Ikke all patologi er lett for oss å oppdage, noe ser rart ut men er normalt, og annet ser normalt ut og er galt. Men når folk har svelget mynter, fått en metallpil i hodet, når knokler mangler eller når ventriklene i hjernen er mange ganger større enn vanlig skjønner vi som regel at noe er galt...

(Foto: Irene)

(1) Lunge med ett eller annet på gang... (2) Hjerneblødning eller tumor, ikke godt å si. (3) En som sikkert har fallt av sykkelen, det er vanligste skademekanisme, og brukket fibula. (4) Her sitter vi altså hver morgen. Det er som regel mørkt i rommet og ganske lett å ta en lur dersom man var sent i seng kvelden i forveien. (5) Foreign body in pelvis? Eller en pasient med metallglidelås i buksen... (6) Patella delt i to, au!

Theatre

Nei, vi har ikke teater her på Haydom… Theatre er operasjonsavdelingen på sykehuset. Å observere operasjoner er egentlig ikke en del av praksisen vår og heller ikke veldig relevant for oss som fysioterapistudenter. Ortopediske operasjoner er som en anatomileksjon live, veldig spennende, og siden vi har mulighet til å få observere operasjoner har vi benyttet sjansen opp til flere ganger.

Den første operasjonen vi observerte var en amputasjon over kneet. Det var ganske brutalt å se legen sage over femur med håndsag… Det gikk dessverre betennelse i såret etter amputasjonen, og pasienten måtte tilbake til theatre for surgical cleaning (fjerning av alt dødt og betent vev) noen uker senere, og dette fikk vi også være med på. Denne operasjonen var jeg så heldig at jeg fikk assistere på! Skrubbet inn, på med frakk og hansker. Ganske spesielt å faktisk ta på muskler og bein fra ”innsiden”.

Åpne brudd kan ikke gipses fordi det er sår i huden som ikke kan dekkes til (obviously…) og bruddet stabiliseres med en ExFiX (External Fixator). Dette gjøres ved at man skrur inn skruer i benet på hver side av bruddet og fester en ”tverrligger” mellom dem (på utsiden av huden). Vi har fått være med på en operasjon hvor en ExFix ble satt på. Igjen en brutal operasjon hvor vi hørte benvevet knake når skruene ble skrudd inn i foten og ortopeden drog og vrengte på foten for å få den i rett stilling… Det er ikke mye bedre å ta av en ExFix… Vi fikk være med å hjelpe til når en av pasientene ”våre” kulle ta av ExFix og få gips. Det knaste i benet når skruene skruddes ut, og benet var ganske vinglete å holde når vi tok på gipsen.

Ting tar tid i Afrika, og en gang vi stod og ventet på at en operasjon skulle begynne (den begynte vel 4 timer senere enn planlagt), kom det inn en gravid dame med ”fetal distress”. Vi ble invitert inn for å observere, og fikk se et keisersnitt! Det var en hasteoperasjon, og både mor, lege og sykepleiere var ganske stressa. Legen kuttet og reiv opp (faktisk!) livmoren, og halte og drog for å få ut babyen… Veldig spennende å se en fødsel, men er helt sikkert på at jeg ikke skal gjennom det på lenge!

Den siste operasjonen vi fikk være med på var en ORIF (Open Reduction Internal Fixation). Pasienten hadde et ganske stygt brudd i ankelen med flere løse benfragmenter. Bruddet hadde ikke grodd på to mnd, så legen måtte åpne opp, fjerne beinrester og annet guff, redusere bruddet og stabilisere det med en plate. Platen ble formet etter og lagt direkte inn på knokkelen og festet med 7-8 skruer. Siden løse beinfragmenter ble fjernet var det en glipe mellom de to endene, og legen måtte gjøre en bone graft fra hoftebenet for å fylle mellomrommet. Han åpnet opp hoftekammen og grov ut beinmarg! Det var utrolig fascinerende å se at spongiøst beinvev, som vi har lært om på skolen, faktisk minner om svamp. Definitivt en spesiell anatomi-live leksjon!

(1) Meg, Inger Johanne, Anita og Irene klar for operasjon. (2) Ortopedisk kirurg Dr. Norbert, som egentlig er gynekolog og plastisk kirurg, men den beste på Haydom når det kommer til ortopedi... (3) Meg og Irene (4) Anita og et glimt av en operasjonssal...

(1) Amputasjon over kne, merk håndsagen... (2) Pasienten blir lappet igjen