Haydom by night

På Haydom finnes det et stort antall puber, mange er ikke større enn noen få kvadratmeter med noen øl og en bartender bak et gitter. Ganske shady… Alkoholisme er dessverre vanlig, og daglig treffer vi folk som har fått problemer som følge av dette.

Når vi skal ut på kveldene for å slappe av og kose oss har vi funnet en plass med biljardbord, passe bra toaletter, to flotte bandaer og hyggelig betjening. Plassen eies og drives av en av doktorene på sykehuset, så vi føler at vi er i trygge hender. Er man heldig får man spille en omgang biljard med noen av de lokale heltene, de er veldig hyggelige og villige til å gi gode råd om hvordan man skal spille… Ofte er Albie, en sørafrikaner som bor på gjestehuset, også med ut. Da får vi sitte på med han, eller stå på lasteplanet av pickupen hans – stor stas. Kveldene på ”Dr.Naman”, som puben heter, er veldig kjekke og sosiale! Man glemmer fort all elendighet man ser på sykehuset, det er godt med en avkobling innimellom!

(1) Anne-Floor og meg (2) Vegard og Albie (3) Magne prøver seg på biljard (4) Tur på lasteplanet sammen med Carina og Kristin.

(1) Ikke akkurat byens flotteste toalett... (2) Meg og Kristina (3) Anita og Inger Johanne

Testing, testing, 1, 2, 3

Blogging fra mobilen? Litt skeptisk til om dette funker, men får prøve:-) Nå har vi bare en liten uke igjen på Haydom. Ganske trist egentlig! Har hatt en fantastisk tid her, men gleder meg litt til å komme hjem også! Nå planlegger vi de siste turene innom skredderene, siste behandlinger av pasienter, siste filmkvelder på gjestehuset og hvordan i alle dager vi skal få med oss alle stuenirene våre hjem. Gleder oss også til en uke med total avslapping på zanzibar! Det blir deilig!

Pårørende

Sykepleierenes arbeidsoppgaver her på sykehuset er ikke de samme som hjemme i Norge. De gjør kun det mest nødvendige som medisinering og sårvask, resten er det stort sett familie og pårørende som må ta seg av. Alt daglig stell,vask og matlaging gjøres av pårørende, og de aller fleste pasientene har til en hver tid flere som henger rundt sengen og blander seg i alt som skjer. Noen legger seg gjerne i eller under pasientens seng for å ta en høneblund i løpet av dagen. Hvis det på et rom ligger 8 pasienter kan man lett ha publikum på 20+ personer når man skal behandle pasienter på rommet (kan få prestasjonsangst av slikt). Siden vi ikke rekker å behandle alle pasientene så mye som vi ønsker, prøver vi ofte å få de pårørende til å være med i behandlingen. Vi viser dem hvordan det skal gjøres, slik at de kan trene med pasienten flere ganger om dagen. Det er en veldig grei ordning, man må utnytte de ressursene man har :)


Siden det er så mange pårørende har sykehuset bygget et eget pårørendehus. Her kan pasientens familie overnatte og lage mat uten at det koster dem noe. De mest velstående overnatter nok på gjestehus i byen, det er utrolig mange gjestehus i Haydom! Pårørendehuset har 8 rom, det er dame- og herrerom for alle de 4 stammene som finnes rundt Haydom. Det er også et matlagingsområde hvor de lager mat på bål. Det er enkle kår, men alle er veldig blide og hyggelige når vi kommer for å ta en titt. Flere har blitt tilbudt mat og overnatting, men ugali og plankebenker frister ikke særlig…

(Foto: Carina)

Ingrid is ready for the weekend :)

"Site blocked. login.facebook.com is not allowed on this network.
This site was categorized as: Social networking"

For noen dager siden ble det oppdaget at Facebook rett og slett er blokket fra Haydom. Tidligere har Hotmail, Yahoo osv blitt nedprioritert (og dermed vært vanskelig å logge på) men dette er noe nytt. Kanskje det har blitt et problem også på Haydom at folk bruker arbeidstiden sin på å sjekke Facebook? Jaja, får håpe de ikke sperrer det permanent...

Legger ved et lite bilde som eksempel på alle de spennende pasientene man møter på jobb :) Akkurat denne pasienten hadde heldigvis ikke behov for fysioterapi :)

(Foto: Per)

Pasienten kom inn med en pil stående inn i hodet/øyehulen! Han hadde hatt en uenighet med broren, men heldigvis var ingen skade skjedd! Hverken øye eller hjerne var skadet, kan man kalle det hell i uhell?

God helg, og ikke lek med pil og bue :)

Sykehuset på TV3

På Tv3 går det en serie om nye Ahus sykehus (sykehuset jeg faktisk ble født på!). En av legene som har vært med i serien arbeider for tiden her på Haydom. Kontrastene mellom et flunk nytt sykehus i Norge og Haydom er store, og de siste ukene har et filmteam fra ”Sykehuset” vært på besøk her hos oss. Vi ble fort kompis med Svein og Lars, filmteamet, spesielt siden de hadde internettkabel i leiligheten sin og vi hadde datamaskin og ville sjekke mail:) De har stort sett filmet barnelegen Are i hans arbeid på Lena Ward (barneavdelingen), men også rundt om på sykehuset og i landsbyen. Og hvem vet, kanskje sniker en liten fysioterapistudentlinselus seg inn i bakgrunnen :) ? For de som er nysgjerrige på hvordan vi har det her på Haydom er dette en gylden anledning til å få et lite innblikk i hverdagen vår. Hvis jeg ikke tar helt feil går serien på kveldstid i ukedagene, men episodene går også an å se på nett. Følg med folkens!

(Foto: Irene) Bilder fra tur rundt Haydomfjellet og besøk hos Hazabefolket.

The Orphanage

I området rundt Haydom bor det flere stammer som har strenge regler for urenhet. Noen tror blant annet at dersom man tar på døde personer blir man uren i ett helt år. Hvis man er uren får man ikke bo sammen med familien eller være i nærheten av vann. Dersom en mor føder et dødfødt barn kan hun bli utestengt fra samfunnet i et år, og dersom mor dør under fødselen er barnet urent i ett år. En voksen kvinne kan klare seg på egenhånd, men det er verre for et nyfødt barn. Dersom en kvinne dør under fødselen på sykehuset blir barna tatt vare på av sykehuset. På maternity ward (fødselsavdelingen) har de morløse barna et eget rom hvor de får stell og mat. Et lite rom på under 10m2 har huset opp til 10-12 barn. De fleste barna blir heldigvis hentet av familien etter ett år, andre blir adoptert av damene som arbeider med barna.

Hvis vi har en rolig dag på jobb stikker vi vanligvis innom for å leke litt med de søte, små barna. De er utrolig herlige, og det er stadig vekk folk innom som hjelper til med stell, bleieskift og kos. Siden rommet er så lite har de ikke plass til å krype på gulvet, de sitter og ligger i sengene sine hele dagen. Forrige dagen tok vi med oss de største barna ut slik at de kunne nyte litt sol og frisk luft.

(Foto: Irene)

(Foto: Irene)

Sykehuset har lenge arbeidet med et eget hus til de morløse barna, og nå er det endelig ferdig. Det er veldig flott med store lyse rom, eget bad, kjøkken og stor plass til å krype på gulvet. Allerede dagen etter at barna flyttet fra maternity ward dukket det opp et nyfødt barn på trappen. De er nå 15 barn i huset, mye å henge fingrene i. Flere frivillige, legefruer og andre besøkende hjelper mer til nå som det er god plass og lettere å stelle barna.

Shopping på Haydom

Haydom er en liten landsby, og på tross av hva vi hadde hørt på forhånd, så får man tak i det aller meste her. Klær, mat, skrivesaker, toalettartikler, frukt, brus, chips, sjokolade og flotte stoffer. Man får til og med kjøpt mobiltelefoner her! Det man ikke får tak i er ost, pasteurisert melk (kun melk rett fra kuen) deodorant, bommullsokker og kontanter(det finnes ikke minibank her). Det finnes også en hel masse frisører, en av de reklamerer med at den er ”also for WHITE people”.

Dersom vi tar en tur til landsbyen begynner vi som regel med en tur innom en ”mzungo-shop”. Det er butikker som er spesielt populære blant mzungoene/hvitingene her på Haydom. Her har de et lite, ferdigpriset utvalg europeisk snacks, for eksempel Mars, Snickers, Pringles, Cola, Sprite, Fanta, kjeks og IS I FRYSEREN :) I tillegg har de toalettpapir, vaskemiddel og andre husholdningsvarer. En liten sjokolade koster 1500 TSH/7,50 NOK, en brus koster 600 TSH/3 NOK (hvis man leverer glassflasken tilbake) og 1,5 liter Kilimanjaro-vann koster 1000 TSH/ 5 NOK.

Det er utrolig mange butikker her, men de fleste har det samme utvalget; en god blanding av enkle matvarer, drikke, stoff, vaskemidler og masse, masse nips. En butikk kan ha skrivesaker og skolebøker, en annen har radioer og høyttalere fra gulv til tak og en tredje har støvler, spader og skoleuniformer. I tillegg til dette er det veldig mange skreddere og sykkelreperatører her. Det finnes også noen få puber/barer, fra de helt små med et bord og noen stoler til de større med biljardbord, dart og en tv. Her får man kjøpt øl, sprit og sigaretter, og hvis man er heldig får man iskald øl.

Langs veien selger folk mango, løk, ananas, bananer, tomater, appelsin, mais, bønner, kurver og egg. Små ”bærbare” butikker, som egentlig bare er en papplate med kroker på, selger klokker, lommelykter, sokker, øredobber, mobildeksel, barneleker og tilfeldig nips. En mango koster omkring 200 TSH/1 NOK, en ananas 2000 TSH/10 NOK, en banan 100 TSH/50 øre og grillet maiskolbe koster 200 TSH/ 1 NOK.
Selv om vi får tak i mye her gleder vi oss veldig til å ta en tur til Arusha/Moshi for å shoppe litt :)

"Two Sisters Camp", en mzungo-shop som også serverer lunsj.¨

Handlegate?

Et lite rosa skur som selger mobiler, telefonkort osv.

En alt-mulig-butikk.

Her selges skoleuniformer, stoffer, sko, myggnett, og masse klær.

Midt på torget inne i landsbyen dukker det innimellom opp folk som selger tepper og kangaer.